Kosttilskudd og naturlig kosmetikk

Ernæring og kreftforebygging

Del

Sammenheng mellom ernæring og kreftforebygging

Våre organer og celler bestemmer funksjonene til kroppen vår. Hvis vi mishandler dem på noen måte, vil vi betale for det, om ikke på kort sikt, så i hvert fall på lang sikt. Vi må være snille mot cellene våre og respektere dem fordi, som vi alle vet, "vi er hva vi spiser". Ernæring har lenge vært mistenkt for å spille en viktig rolle i etiologien til kreft, både i utviklingen og forebyggingen. Denne artikkelen fokuserer spesielt på næringsstoffenes rolle i kreftforebygging. De biologiske egenskapene til næringsstoffer gjør dem til hovedkandidater for kreftforebygging. De første epidemiologiske studiene på kreft så ut til å bekrefte sammenhengen mellom kosthold og kreft. Kosthold er en ledende årsak til for tidlig død og uførhet i utviklede og underutviklede land og bidrar til kreftbyrden. Nåværende behandlingsalternativer for kreft inkluderer kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi, som påfører en stor økonomisk byrde ikke bare for helsevesenet, men også for pasientene selv. Derfor kan ernæringsintervensjoner gi et kostnadseffektivt og trygt tillegg til standard medisinske behandlinger.
Mange observasjonsstudier har blitt utført de siste tiårene for å utforske kostens rolle i utvikling og forebygging av kreft. Mange av dem bekrefter eksistensen av en sammenheng mellom kosthold og kreft. Disse studiene indikerte for eksempel en økning i risikoen for brystkreft forbundet med inntak av fett, og en nedgang i tykktarmskreft forbundet med et høyt forbruk av frukt, grønnsaker og kostfiber. Forskere har funnet ut at antioksidanter i kosten, inkludert betakaroten, kan redusere risikoen for flere kreftformer. Etter en omfattende gjennomgang av tilgjengelige data, konkluderte World Cancer Research Fund i 1997 med at det nå er fastslått at kreft primært er forårsaket av miljøfaktorer, hvorav de viktigste er tobakk, kosthold og "kostholdsrelaterte faktorer, inkludert kroppsmasse". og fysisk aktivitet, og eksponering på arbeidsplassen og ikke-arbeidsplassen."
Litteraturen har gjentatte ganger sitert eksempler som bekrefter sammenhengen mellom ernæring og dens rolle i kreftforebygging.

  1. Oppretthold et balansert kosthold:

Spis et balansert kosthold som inkluderer en rekke matvarer fra alle matvaregrupper, for eksempel frukt, grønnsaker, fullkorn, magre proteiner og sunt fett. Å spise et variert kosthold gir et bredt spekter av næringsstoffer som kan bidra til å støtte immunforsvaret og den generelle helsen. Overdreven sukkerholdig mat og drikke, eller mat med høyt kaloriinnhold (inkludert hurtigmat), kan gjøre det lettere å gå opp i vekt, og overvekt er en årsak til ulike typer kreft. Et sunt kosthold hjelper deg å opprettholde en sunn vekt eller gå ned i vekt, noe som kan redusere risikoen for kreft.

  1. Spis mat rik på antioksidanter:

Spis mat rik på antioksidanter, som bær, sitrusfrukter, grønne grønnsaker og nøtter. Antioksidanter kan bidra til å beskytte cellene mot skade forårsaket av frie radikaler, og potensielt redusere risikoen for kreft. Antioksidanter er beskyttende molekyler som er naturlig tilstede i kroppen vår og i maten vi spiser. Noen av de viktigste antioksidantene inkluderer vitamin A, C og E, lykopen, polyfenoler inkludert flavonoider, selen og karotenoider, etc. Deres rolle er å beskytte kroppen vår mot skade forårsaket av frie radikaler, molekyler som forårsaker oksidativt stress, potensielt betennelse og cellulær skade. Denne celleskaden kan være årsaken til utviklingen av kreft. En diett rik på frukt og grønnsaker vil være rik på antioksidanter og andre fytonæringsstoffer, noe som potensielt kan redusere risikoen for kreft.

  1. Fiber for helsen til fordøyelsen:

Velg mat med mye fiber som fullkorn, belgfrukter og grønnsaker. Kostfiber støtter fordøyelseshelsen og kan redusere risikoen for tykktarmskreft. Tallrike publikasjoner antyder at å spise en rekke fiberrike matvarer har en beskyttende effekt mot tykktarmskreft. Det er også bevis for at et kosthold rikt på fiber kan ha en beskyttende effekt mot bryst-, eggstok-, endometrie- og mage-tarmkreft.

  1. Begrens rødt og bearbeidet kjøtt:

Reduser forbruket av rødt kjøtt (fårekjøtt, lam og storfekjøtt) og bearbeidet kjøtt (pålegg, pølser). Høyt forbruk av dette kjøttet har vært knyttet til økt risiko for visse kreftformer, spesielt tykktarmskreft. For å redusere denne risikoen, er det tilrådelig å erstatte rødt og bearbeidet kjøtt med sunnere produkter. Magre proteinkilder som fjærfe, fisk, belgfrukter og plantebaserte proteinkilder som linser, kikerter, havre og belgfrukter er gode valg. I tillegg kan økende inntak av frukt, grønnsaker, fullkorn og fiberrik mat bidra til å redusere risikoen for tykktarmskreft og andre kreftformer.

  1. Sunt fett og omega-3:

Velg kilder til sunt fett, som avokado, olivenolje og fet fisk som laks. Omega-3 fettsyrer, som finnes i fisk, linfrø og valnøtter, har anti-inflammatoriske egenskaper som kan bidra til å redusere risikoen for kreft. Litteraturen har gjentatte ganger vist fordelen med omega-3 i kreftforebygging. Omega-3 fettsyrer kan styrke immunsystemets funksjon, og forbedre kroppens evne til å gjenkjenne og ødelegge kreftceller. De fremmer også produksjonen av anti-inflammatoriske molekyler, som kan bidra til å modulere immunresponsen. Omega-3-fettsyrer har vist seg å spille en rolle i DNA-reparasjonsmekanismer. Disse sunne fettsyrene fungerer synergistisk med andre næringsstoffer som finnes i et sunt kosthold. For eksempel kan de forsterke anti-krefteffektene av visse antioksidanter som finnes i frukt og grønnsaker.

  1. En tilstrekkelig mengde vitamin D:

Vitamin D-mangel påvirker for tiden Sør-Asia og har blitt en endemisk sykdom i denne regionen. Det er ekstremt bekymringsfullt at Pakistan har den høyeste forekomsten av vitamin D-mangel blant voksne i Sør-Asia (73 %). Når det gjelder forebygging av kreft, tyder mange studier på at vitamin D kan spille en rolle i å redusere risikoen for bryst-, prostata- og tykktarmskreft. Som nasjon må vi sørge for at vitamin D-nivåene våre er tilstrekkelige. Sollys, beriket mat og kosttilskudd kan bidra til å opprettholde riktige nivåer. Fra et vitenskapelig perspektiv hemmer vitamin D dannelsen av nye blodkar som svulster trenger for å vokse, og begrenser dermed blodtilførselen. I tillegg bidrar det til DNA-reparasjon, og reduserer dermed risikoen for genetiske mutasjoner som kan føre til kreft. Spis mer gurkemeie, granateple og sorte frøolje.

  1. Kalsium for beinhelse:

Lave kalsiumnivåer har vært knyttet til økt risiko for å utvikle kreft. Utilstrekkelig kalsiuminntak kan forstyrre flere cellulære mekanismer, noe som kan føre til ukontrollert celledeling og fremme kreftvekst. Forholdet mellom kalsiumnivåer og kreftrisiko er imidlertid komplekst og påvirket av ulike faktorer, inkludert kostholdsvaner og individuell mottakelighet. Selv om det er viktig for den generelle helsen å opprettholde tilstrekkelig kalsiuminntak, er det bare en del av puslespillet for kreftforebygging. Enkeltpersoner bør innta tilstrekkelig kalsium gjennom meieriprodukter eller berikede kilder, ikke bare for å støtte beinhelsen, men også i en bevisst innsats for kreftforebygging, da utilstrekkelig kalsiuminntak kan bidra til utvikling av brystkreft, bukspyttkjertel og eggstokkreft noen grad, endometrie- og lungekreft. Bruk mer gurkemeie, granateple og svart spisskummen olje.

  1. Unngå sukkerholdige drikker:

Sukkerholdige drikker har vært knyttet til økt risiko for å utvikle kreft. Regelmessig inntak av disse drikkene kan bidra til vektøkning og fedme, som er etablerte risikofaktorer for ulike typer kreft, inkludert bryst-, tykktarms- og bukspyttkjertelkreft. I tillegg kan det høye sukkerinnholdet i disse drikkene føre til forhøyede insulinnivåer og betennelser, som begge har vært knyttet til utvikling og progresjon av kreft. Det er tilrådelig å begrense inntaket av sukkerholdige drikker som en del av en sunn livsstil for å redusere risikoen for kreft og fremme generell velvære.

  1. Hold deg hydrert:

Å holde seg hydrert er avgjørende for generell helse og hjelper til med å støtte ulike kroppsfunksjoner. Dehydrering kan potensielt spille en rolle i utviklingen av kreft ved å påvirke ulike kroppslige prosesser. Utilstrekkelig hydrering kan hindre kroppens evne til å eliminere giftstoffer. Kronisk dehydrering kan føre til cellulært stress og DNA-skade, noe som øker risikoen for mutasjoner som kan utløse kreftvekst. I tillegg kan dehydrering hindre immunsystemets effektivitet i å oppdage og bekjempe unormale celler. Selv om dehydrering alene ikke er en direkte årsak til kreft, er å holde seg godt hydrert avgjørende for den generelle helsen og kan bidra til å støtte kroppens naturlige forsvar mot kreft og andre sykdommer.

  1. Slutte å røyke og unngå tobakk:

Røyking er en av de viktigste årsakene til kreft som kan forebygges. Den utgjør en formidabel fiende innen folkehelse og har etablert seg som en av hovedårsakene til kreft som kan forebygges. Denne sleipe vanen, som inkluderer røyking, tygging og ulike former for tobakksforbruk, skader menneskekroppen dypt. Kreftfremkallende kjemikalier i tobakksprodukter angriper ubønnhørlig vitale organer, inkludert lunger, munn, svelg og spiserør. Derfor øker røyking ikke bare risikoen for å utvikle kreft, men forverrer også alvorlighetsgraden og reduserer utsiktene for overlevelse. WHO-rapporten hevder at den høye forekomsten av munnhulekreft i Pakistan er knyttet til inntak av røykfri tobakk, en kulturelt akseptabel vane. Hvis vi røyker eller bruker tobakksprodukter, bør vi søke hjelp til å slutte.

  1. Vanlige visninger og eksamener:

Til slutt bør du gjennomgå regelmessige kreftscreeninger og oppfølgingsundersøkelser som anbefalt av helsepersonell. Tidlig oppdagelse og rettidig intervensjon er avgjørende for effektiv forebygging og behandling av kreft.
Som vitenskapsmann, ekspert på fakta og helsespørsmål, men også som en medfølende og omsorgsfull person, innser jeg at folk tar dagene, månedene og årene sine for uforsiktig og uforsiktig. De fleste av oss vet hva som er rett og galt i hverdagen vår, når det gjelder våre handlinger, våre matvaner, hva og hvor mye vi får i oss, men vi har en tendens til å ignorere det. Hva ville skje hvis vi ble fortalt at vi har en måned å leve og at forlengelsen av livet vårt avhenger av hva vi spiser? Vil dette hjelpe oss å innse den betydelige innvirkningen vårt kosthold og ernæring har på helsen og livene våre?
Livet er unikt, verdifullt og uforutsigbart. Da jeg var ung kjente jeg nesten ingen med kreft, men i løpet av årene møtte jeg kjære, nære venner, slektninger og naboer som led og døde av denne sykdommen. Paul Kalanithi sa i sin bok "Når pusten blir luft," "Døden kan være en engangshendelse, men å leve med en dødelig sykdom er en prosess" og "Større sykdommer er ment å avklare livet." Å se lidelsene til kreftsyke rundt oss burde gjøre oss oppmerksomme på behovet for å gjøre bevisste anstrengelser for å holde oss borte fra kreftfaren. Genetikk, livsstil og miljøeksponering er alle faktorer som bidrar til kreftrisiko. Ved å spise et sunt, balansert kosthold kan vi redusere risikoen for å utvikle kreft betraktelig og fremme generell velvære. Shazia Asim

Related Items

kurv